Kom ut av fredsboblen!

På onsdag dro jeg til oslo. Jeg skulle tilbringe tre dager på LS-møte. Det hele startet med en Afghaner-demo for å markere at alle Afghanere skulle revurderes. Det hele sluttet to dager seinere med en Afghaner-demo for å "markere": FAEN DE HAR SENDT UT TO STYKKER ALLEREDE!

Jeg forstår meg virkelig ikke på vår regjering. De er voksne, tenkende mennesker som (trodde jeg) hadde vett i hodet. Men neida, noe jeg som bare er femten år har skjønt, har ikke de skjønt. Nettopp det faktum at Afghanistan er ikke trygt. Det blir skutt mennesker (og nå snakker jeg om sivile) i hytt og pine. Selv i Kabul, hvor det er "trygt", ble det skutt 7 personer (flere skadde) de to siste ukene. Jeg forstår ikke tryggheten de snakker om. Kanskje vi, normenn som bare har opplevd en øvelsesflyalarm en gang i året, ikke klarer å skjønne hva krig er. Vi klarer ikke å skjønne hva det vil si å være utrygg i eget land, egen by og eget hus. Da blir det fort problematisk at vi, som ikke forstår, skal bedømme. Vi skal bedømme om det er trygt eller utrygt for flere tusen mennesker. Ja, vi som ikke engang har bodd der! Når noen først har flyktet, så tror jeg de er fullt klar over selv om deres land er utrygt eller ei.

Vi må slutte å være så godtroende, vi må slutte å tro på løgner. Vi må høre på dem som vet og som har opplevd. Vi andre som ikke har opplevd situasjonen selv, bør i alle fall holde godt kjeft hvis vi er uenig med dem som har skjent det på kroppen. Vi har ingenting å komme med.

"Du skal ikke tåle så inderlig vell, den urett som ikke rammer deg selv."

Et siste farvel

Da er det slutt. Vennebånd kuttes, lærere skifter klasse og ferien er her om to timer. Ferien min varer i 6 uker, etter det har jeg en uke igjen hjemme som jeg skal slappe av på.
Vi fikk vitnemål i går, og karakterene var fine. Vi hadde underholdning og mat, musikk (til dels) og minner. Så da er det bare å si farvel og løpe.
Det er egentlig ganske trist. Å bare si "hade", og nesten aldri se folkene igjen. Men, hva annet skal vi gjøre?

Ja, ja. Lykke til videre alle søte mennesker som skal begynne på nytt!

Sjørøver-, fargerike- og figurballonger!

I går var jeg i bursdagsselskap. Til både Sondre og Julia.
Jeg tenkte mye over hva jeg skulle gi i gave. Det måtte være litt uformelt, samtidig som det skulle ha en humoristisk undertone. Jeg gikk først for å finne en gassballong til begge. Det kunne stå "I love you" på de, så hadde jeg dekket den humoristiske delen. Jeg fant ballongbutikken, men den var steng. Yngvil var med meg i øyeblikket, og vi gikk opp på leketøysbutikken. Vi fant tre forskjellige type ballonger; sjørøver-ballonger, fargerike-ballonger og sånne ballonger som kan "brettes" om til forskjellige figurer. Når ballong innkjøpet var unnagjort, var det å finne to pappesker. Etter en god stund, og mange butikker, fikk vi endelig tak i to pappesker. To bananesker for å være nøyaktig. Vi satt oss i en bakgate og begynte å blåse ballonger. Først sjørøver-ballongene, deretter de fargerike og til slutt begynte vi å lære oss og lage ballong figurer. Vi ble veldig flinke, hvis en legger godviljen til. Vi fikk til og med et jobboppdrag av en liten jente som ville ha en ballonghund. Yngvil grep sjansen og "brettet" en flott hund. Jenten ble glad. Når ballongene var ferdig, gikk vi for å finne innpakkingspapir (aka gråpapir). Vi fikk tak i det på en rema1000 butikk, og pakket inn der.
Gavene ble flotte, og jeg var klar for bursdagsfest.

Vamp, og fulle 40-åringer

Jeg har da altså vært på Vamp konsert på alvøen. Jeg fant dette noe forunderlig. Meg, 15 år gamle meg, sitter i en veldig diger gjeng av halvbrisene 40-åringer med litt for god stemning. De skreik, hylte, sang og danset. Alt hva 40-åringer ikke bør vise at de gjør foran en 15-åring. Jeg aner en kulturforskjell. Etterhvert som Vamp spilte den ene slageren etter den andre, og ølsalget økte betydelig, ble stemingen enda lystigere. Folk begynte å danse stående (vi satt egentlig på stoler) og veive med det ene og det andre de hadde i hendene for øyeblikket. En dame presterte å stå oppå stolen foran meg og dette ned i beruselse.
Mens en gjeng på sikkert rundt 300 mennesker var beruset og lystig, var jeg bebruset og litt engstelig.
Vamp, med norske tekster, fabelaktige melodier og et forferdelig publikum. Hva hvis de hadde hatt engelske tekster, fremdeles fabelaktige melodier og spilt på attenåtti for eksempel? Jeg ville definitivt vært der, og det tror jeg flere andre på min alder ville.
Da kunne jeg i tillegg ha sluppet den litt forstyrrende kulturforskjellen.

Jentefronten og eggstock . . .

Jeg sitter i stuen og skal snart på konsert. Min søster har bursdag, og solen er borte for noen timer.
Dagen i dag har gått med på å drikke (eller heter det spise?) milkshake, ristet melk, med Camilla. Vi satt en stund på capello med våre glass med ristet melk, før vi gikk litt rundt og tuslet. Vi snakket om det ene og det andre, blant annet 'Jentefronten'! Vi skal nemlig starte opp jentefronten her i bergen, og det kommer til å bli mega fett!
Sjekk ut www.jentefronten.blogspot.com

Ellers har jeg blitt enda mer trendy og fått meg ett 'Eggstock' armbånd rundt håndleddet. Det er grønt, noe som tyder på at jeg bare var der i går. Jeg synes ikke de som vant var noe bra i det hele tatt, og de som hadde en sang som het 'The beauty of my funeral', kunne få lov til å ha den selv. Jeg gikk ut. De kuleste, beste og absolutt mest nyskapende var Synkoke! De var et (som de sa det selv) "grunge-jazz"-band, noe som i seg selv er det kuleste jeg har hørt om! Disse folkene er absolutt verdt å høre igjen.

Me talast!

sommer, død og splittelse

Da er eksamen unnagjort, solen har kommet og det er 7 skoledager igjen før sommeren.
Noen vi tenke at hva kan vel være bedre enn dette? Jeg mumler da i bakgrunnen at eksamen var kjipt, varmen tar knekken på oslo-afghanerene og jeg kommer aldri i hele mitt liv til å gå i samme klasse igjen (!). Jeg sitter hjemme og frykter siste skoledag. Da er vitnemålet ferdig, afghanerene er sikkert død og klassen blir oppløst. Vi går en mørk tid i vente.


Når bekymringene er lagt på hyllen ser jeg frem til en sommer med RU`ere i starten, stavangertur, quarten, Spania, Marokko, RU sin sommerleir og slapping av. Det kommer til å bli deilig. Det kommer til å bli sol, musikk, mat og bading. Alt hva en sommer bør innebære. Det som kommer i tillegg er en bonus verdt å ta vare på.

Eksamens memoarer

Da er det i gang, naturfag i tankene og hjertet. Sykdommen må bare glemmes etter en hostesaftkur og noen tomme nesespraybokser. Lesing på karbonforbindelser og miljø. Se på nu.no, n&m bøker, leksikon og snakke med lærere. Alle forberedelser skal være gjort i tide. Strukturforskjellene mellom de tre stoffene som inngår i monosakkarider i karbohydrater skal være pugget. Klokken slager 11.00, da er jeg ferdig. Inntill da er det bare lesing, gjennomgang og eksamen som står i avtaleboken.

Vi krysser fingrene, dette skal gå bra.

Mørk eksamen

Jeg ervel hjemme fra en helg på askøy (dvs lørdag kveld til mandag). Jeg var syk i utgangspunktet, og med lite søvn og utfordrende aktivitetsnivå føler jeg at sykdommen virkelig har satt seg. Jeg har bestilt legetime til i morgen for å være sikker på hva som kan gjøres for å bli frisk. Det går helt greit å være syk, men når jeg ikke har vært syk på minst et år, og jeg blir det noen dager før eksamen, da blir jeg veldig frustrert. Så nå er det bare å krysse fingrene, håpe på det beste og se fremover.

Jeghar også lurt på noe; hvis jeg har legeerklæring på eksamen, må jeg ta den om igjen, eller skriver de "syk" på vitnemålet?

Fred.

Muntlig eksamen uten stemme?

Nå sitter jeg i huset ved løvstakken og hoster og harker. Jeg har nemlig klart å påføre meg halsbetennelse og ellers andre irriterende halssykdommer. Jeg er livende redd for å miste stemmen, siden jeg i tillegg skal ha muntlig eksamen i neste uke. Da er det jo et poeng å ha en stemme slik at jeg kan gjøre det muntlig.

Når det gjelder muntlig eksamen føler jeg at jeg er helt i lykkeland, vi har nemlig fått vite at de eneste fagene vår klasse kan komme opp i er: N&M, KRL og Samfunnsfag (!). Med dette i bakhodet kan jeg prise meg lykkelig over trekningen, lene meg tilbake og nyte livet (men jeg er jo syk da, så det er en liten hake ved det).

Jeg fikk også utskrift fra alle standpunkt karakterende mine (unntagen skriftlig og muntlig eksamen), hvorav karakterene blåser meg overende og setter meg helt ut av spill. Jeg skal ikke gå nærmere inn på det, men la oss si: jeg er meget fornøyd med karakterene.

Ha en ellers nydelig dag!

(-og for å oppsummere; Verden ser ut til å klare seg relativt bra!)

Verdens undergang og mer til

Så sitter jeg her igjen. Det har nettopp begynt å falle noen enkle dråper fra himmelen, etter en aldeles praktfull solskinnsdag.

I dag har vært en typisk filosofisk, snakkende diskusjonsdag. Mine "snakke-venner" i dag, har vært Sondre (på min skole) og Johannes (min nesten ste-fetter).

Min snakke-dag hadde utspring i et veldig konstruktivt elerådsmøte (*kremt*). Vi gikk for å spise is, hvorav meg og sondre ble sittende på en benk ved støletorget og snakke. Vi snakket stortsett om alt og ingenting.

Videre dro jeg hjem hvor min nesten ste-fetter var og skulle spise hos oss. Etter middagen begynte vi å diskutere politikk og snakke om verdens kriser og urettferdigheter. Jeg sitter igjen med en veldig håpløs magefølelse som forteller meg at verden vil gå under, det er ingenting jeg kan gjøre og ikke minst; alt jeg har gjort til nå er bortkastet (hvis noen kan fortelle meg det motsatte i dette tilfelle, ville det hjulpet på humøret).

Lykke til alle dere som kommer til å lese dette,
håper dere overlever tredje verdenskrig og de siste årene med luft å puste i, friske mennesker og mat til alle.

fred.