Inne i Norge

Da sitter jeg ved tastaturet igjen. Jeg må virkelig begynne å skrive litt oftere. Jeg leser alltid andre sine blogger og irriterer meg over sjeldne oppdateringen, det er selvmotsigende.
I går så jeg enda en dansk film, `efter brullupet`. Den handlet om en mann (Mats Mikkelsen) som drev et barnehjem i "Indien". For å få igang en avtale med et dansk firma som kan gi dem penger til å drive barnehjemmet videre, må han til danmark. Filmet handlet ikke om det, men jeg begynte å tenke over forskjellene mellom norge og u-land.
Livet, liksom. Alle godene, alt som er så håndfast og stabilt. Jeg sammenliknet mye med Nairobi, Kenya. Hvordan livet blir med ett enklere, på en måte lettere å leve. Solen, menneskene, livet i gatene. Jeg kjenner jeg vil leve det livet fullstendig, en gang i fremtiden. Det enkle livet, men samtidig mye mer kompliserte. Jeg vil måtte fiske etter maten, være utslitt om kvelden.
Her i Norge er det andreledes. Vi lever mer innestengt. Av og til bokstavelig talt. Norske hus er solide, kraftige. Vi lever inne i husene. Jeg vil ikke leve `inne` i et hus, jeg vil leve i et hus hvor ute og inne stort sett er det samme. At inne er såverommet, resten er ute. Jeg vil ikke trenge mer enn noen klær, seng, og andre praktiske ting. Jeg kan ikke leve `det enkle livet` alltid. Jeg har nå, og min studie kariere og mine unge år. Etter det må jeg nok bo som alle andre. Inne i Norske heimer. Jeg tviler egentlig på at jeg ender opp i Norge til slutt, men en kan jo håpe.