Min kvinndomsprøve

På søndag, i går, var en ellers vanlig dag for nesten alle og enhver. Det var søndag, dagen for hvile, og det var vel akkurat det de fleste gjorde også. Det å bruke en hel dag på å lade opp "batteriene", lese en god bok eller høre litt koz musikk mens regnet fosset utenfor.
Vanlig prosedyre for mange på denne søndagen, men ikke for alle.
Det var nemlig gratis sol på brun og blid som stod på tapetet for mange modige kvinner og menn. Jeg var en av de modige.

Jeg gikk oppover mot den nermeste sol-leverandøren i mitt strøk, og hadde min søsters ord i tankene; "får du frivillig kreft, og betaler ikke for det engang?!". Hun hadde rett. Jeg gikk inn i den visse død i det jeg tråkket over dørterskelen. Jeg blir spurt "hvor mange minutter?", jeg svarer "tolv". Jeg låser meg inne på et rom med en bråkete maskin. Da sto jeg der, fjes til "fjes", med det som kanskje skulle gi meg kreft, solbrendthet eller alt som verre er. Les bruksanvisningen før bruk, det var ingen bruksanvisning der. Faen. Hva gjør jeg.

Plutselig lyser hele monsteret opp som om fanden selv har gitt Gud orgasme. Jeg går mot lyset og blir en del av det. Musikken skrus på, og jeg føler meg fanget i en orgie av UVA og UVB stråler. Jeg er anspent, stresset. Svetten renner og jeg har mitt livs første møte med Gud og gratis kreft.

-

Det ble mørkt. Tolv minutter i vill frustrasjon og muskelspenning. Tolv minutter som fanden selv har stelt istand. Min kvinndomsprøve er bestått.

På veien hjem føler jeg meg proppet av stråling, kreft og Guds orgasme. Dette er noe av det verste jeg har vært med på.

Faen.

To følelsesladde innblikk om morgenen

I dag, selv om det er tidlig på morgenen, har jeg sett en fantastisk film og hørt mye av en fantastisk plate.

For å starte med den danske filmen «Drømmen». Den vekker til live uvante filmfølelser, og omhandler et stort tema på en konkret måte. Den har utrolig god film-musikk (bla. sangen "the house of the rising sun"), og har gode inspill av fredskamp, antirasistisk kamp og pasifisme. Selve handlingen i filmen er lagt til 1969 noe som preger det meste i filmen. En får et innblikk i forholdet mellom kvinner og menn, hvordan menn med status får fritt spillerom og hvordan enkeltpersoner bryter ut av stereotypen fra sin tid og slipper håret løst over en blomstrete skjorte. Den kommer mest sannsynlig ut på kino i norgen i nærmeste fremtid, og fra min side er den absolutt å anbefale!

For å avslutte med platen; «The concert for Bangladesh». Så vidt jeg har fått med meg, er det en av de første konsertene som ble holdt forå samle inn penger til et veldedig formål. Som tittelen tilsier går pengene til Bangladesh. Konserten ble holdt i 1971, og av artister spilte bl.a. Bob Dylan, George Harrison, Mick jagger og Keith Richard. Platen er utrolig god, og sterkt følelsesladet.

Drømmen og Concert for bangladesh cover






Peace <3

Jeg finner ut ting om meg selv

I dag har jeg gjort tre ting.

1.Funnet ut at jeg mangler viktig kulturell kapital.
Ja, det er ikke så greit. I utgangspunktet vet jeg jo alt om at "alle blir oppdratt på forskjellig vis, og får da forskjellig kulturell kapital". Allikevel, når det gjelder meg, har ejg bare tenkt over hva jeg har, og ikke hva jeg ikke har. Nå har jeg uansett møtt veggen, og funnet det ut selv; Jeg vet ingenting om magasiner. Ikke magasiner som i geværmagasiner, men som i ukeblader og sladderblader. På veien fra Oslo skulle jeg velge meg et blad å lese, sidenjeg ikke hadde noe. Så der stod jeg i kiosken, og ante ikke på noen som helst måte hva slags blad jeg skulle kjøpe. Vogue? Henne? Illustrert vitenskap? KK? Inside? Eldre historie? Jeg har rett og slett ikke vokst opp med at noen kjøper ukeblader, og aner ikke hva som er "vanlig", eller "bra". Jeg endte opp med å kjøpe et historieblad og Henne. Jeg har ikke noe å sammenligne med, så jeg vet ikke om det var bra.

2. Besøkt katten, katedralskolen.
I utgangspunktet var det veldig skummelt å gå inn på en ukjent skole, og finne ut hvor jeg skulle gå. Det viste seg at katten hadde Internasjonal dag, noe som resultertei at alle elevene var rundt om på skolen, og ikke i klasserom eller noe lignende. Det var mye internasjonal mat til salgs i kantinen, og det virket som om folk hadde det kjekt. Jeg skulle i utgangspunktet møte Thea, og møtte mange andre kjente i tillegg : )

3. Fått filmproblemer.
Jeg har da tatt min tredje film i BIFF-brosjyren. Der har jeg "ringet" rundt alle filmene jeg vil se, og det er alt for mange! Jeg har virkelig ikke penger nok til alt jeg vil se, og det er veldig synd. Derfor må fattige meg prioritere. Det blir et hardt valg, og det kommer til å gå til spilel mange tårer.


= Peace and love =

Kjennskap på toget

Da skriver jeg igjen, og det er vel og bra. Jeg må ta meg selv litt i "lenkene", og skjerpe meg.

I helgen har jeg (som nevnt) vært i Oslo. Det ble et betraktelig bedre besøk enn forventet. Jeg tok saken i mine egne hender, og tok dagtog begge veier. På veien til Oslo fikk toget såkalte tekniske problemer, og jeg (og resten av toget) ble stående uten strøm på et sted midt i Norges land uten strøm. Dermed tok toget mye lengre tid. Det kom noe godt ut av det allikevel; jeg ble kjent med personen som satt tvers ovenfor meg på toget. Hun het Samira og var fra Brasil. Hun skulle rekke et tog til Stocholm/København/Hamburg/Paris som hun mistet pga togproblemene. Hun var på interrail, og hadde to uker igjen. Hun drev å jobbet på en bok, som hun skulle gi ut i Brasil. Siden hun satt på toget, og dataen hennes var tom for batteri, skrev hun alt hun tenkte på ned på alt hun hadde av papir. Jeg ble helt overasket over hvor mye tekst hun fikk ned på veldig mye rart. Fremme i Oslo tok vi farvel, og ønsket hverandre lykke til videre i livet.

På toget tilbake, satt jeg i en firemanns-seteplassering på toget. Her ble jeg også kjent med damene rundt meg. På min høyre side satt Kristine som skulle hjem til sin mor. Tvers over meg til venstre satt Helen, som skulle besøke sin datter, og til høyre for henne satt Mona som skulle besøke barn, barnebarn og et nyfødt oldebarn. Vi snakket om løst og fast, og diskuterte verden. Det var en underlig følelse. Der satt vi, fire damer i hver vår del av livet. Vi snakket og lo og kom godt overens. Vi delte aviser og blader, og spiste vår mat i felesskap. Mona hadde laget en ufattelig god eplepai, og Helen hadde nydelige rundstykker. Jeg kunne tilby epler.

For å oppsummere, har jeg lært mye av mine to lange togturer, og har fått et bredere perspektiv på livet.

<3

Nattog.

På mandag var jeg ganske syk. Det var ondt og stå opp.

I går var jeg ganske syk. Det var forferdelig å stå opp.

I morges var jeg veldig trøtt, det var sykt å stå opp.

Jeg gikk inn i den kalde dusjen som ble varm, og dusjet litt. Deretter dro jeg til skolen. Jeg liker ikke lærere som ikke leverer ting kjapt tilbake. Det var det. Jeg liker ikke å sitte på skolen når jeg er trøtt og syk, så egentlig burde jeg ikke gjort det. Men slik er livet iblandt.

I helgen skal jeg til Oslo, og noen andre har bestilt billett til meg. Det tar jeg lærdom fra: ALDRI UNDER NOEN OMSTENDIGHETER LA NOEN SOM IKKE TAR TOG BESTILLE BILLETTER FOR DEG! Sånn, nå er dere advart. Jeg har nemlig latt noen gjøre dette, og jeg har endt opp med noen fusking nattog billetter. En fra i morgen av, og en på søndag. Faen. Jeg hater nattog, i tillegg går jeg jo på skole? To dager fri er ikke det jeg gjør. Jeg går glipp av masse. Noen timer, greit nok. Men to dager? Eller forventer de at jeg skal gå på skolen på mandag? Helvete. Dette blir ikke bra. Starte uken med for lite søvn. Dobbelt helvete.

Min liste er som følger:
1. Dra til Oslo med et utrolig teit nattog.
2. komme frem i Oslo tidlig om morgenen.
3. Fortelle folk hardt og kraftig at nattog ikke tolereres.
4. Dra hjem fra Oslo med nattog.
5. Komme frem i Bergen tidlig om morgenen.

Jeg kommer ut av skapet

På oppfordring skal jeg nå skrive noe på min blogg. Jeg ser selv at det er nødvendig.

Først vil jeg oppfordre alle som sitter hjemme i deres hjem til å komme på Bergen RU sin høstleir som starter i dag, kl. 15.45 på perrong 7. Hvis dere ikke rekker å møte opp, er det bare å komme innen søndag. Så kan dere få et stort kyss!

Og så vil jeg nevne at jeg er begynt å bli en liste person. Så nå er jeg herved kommet ut av skapet. Ja, det stemmer; jeg skriver lister over ting jeg skal gjøre uken som kommer, måneden som kommer og sånn generelt i livet mitt. Jeg lager lister over hvilke cd`er jeg må huske å kjøpe eller låne, hvilke bøker jeg må lese og hvilke byer jeg må ha vært innom før jeg dør. Til og med hvilke type mat jeg må prøve å spise, og hvilke type mat jeg må prøve å lage helt selv. Dette kan jo ikke ende godt.

Til sist vil jeg nevne at nå har jeg strøket et punkt av uke-listen min.

Skrive noe på bloggen min ٧ checked