Min (fargerike?) fremtid

Når jeg var mindre, visste jeg hva jeg ville bli til enhver tid. Det endret seg av og til, men hvis noen spurte, hadde jeg alltid et svar. Det gikk mest i glassblåser. Jeg var helt bestemt på at glassblåser var det jeg ville bli, helt til jeg fant ut at jeg også ville bli keramiker. Etter det hadde jeg en periode med sirkusdirektør. Fast bestemt på å bli en god sirkusdirektør på et reisende sirkus. Min fremtid har gått i psykolog, blomsterdekoratør, sminkør, ambassadekvinne, flyktningleirfrivillig, maler og kjemiker.

For øyeblikket går det i student. Jeg har lyst til å studere mye og lenge. Jeg har også tenkt å gjøre en god del av mine barndomsdrømmer. Men tror jeg satser på en kombiløsning. Reise rundt og jobbe med forskjellige ting. Ikke minst, jeg holdt nesten på å glemme det, har jeg hatt lyst til å bli bartender. Da kan jeg i alle fall reise rundt og få jobb stort sett der jeg vil. Jeg har også funnet ut at i det tilfelle må jeg spesialisere meg på ikkealkoholholdige drikker også, slik at jeg får jobb i muslimske land. Det kan jeg gjøre. Bli bartender, og en haug av andre ting, så er jeg liksom sikret arbeid. Jeg har herved en plan. Før min arbeidskarriere begynenr har jeg lyst til å studere afrikansk historie, pykologi, utviklingsstudier, kjemi, teatersminke (evt ta et kurs), keramikk (evt kurs her også) og glassblåseri. Sistnevnte må jeg nok ta i Italia. Det gjør meg ingenting for å være helt ærlig. Jeg kan blande dette med bartender yrket, har hørt at det er mye alkohol ute og går på en fotballkveld.

Men, så var det dette med penger da. Det skal alltid væreslik at de kjedeligste yrkene tjener best. Med mindre en er et geni i et morsomt ett. Slik som masseproduserte artister og fotballspillere. Sist jeg sjekket var ukeslønnen til Beckham (skrev jeg det riktig?) på 30 mill danske kroner. Det er masse. På en annen side, jeg kan klare meg med et roligere, mindre lukseriøst liv. Gjerne ett i Kenya en gang. Eller Brasil, India eller Hellas (ikke spør om sistnevnte, for det har jeg ikke tenkt gjennom enda). Jeg har derimot tenkt gjennom Malaysia. Men det har ikke resultert i en konklusjon. Noen vil kanskje si heldigvis. I tillegg, vil kanskje de samme ikke tenke på det jeg tidligere har konkludert med. Det er gjerne det beste, så kan jeg utvikle meg på egenhånd.