2000`års illusjonen

Alle snør inne. Alle sitter i sine hjem, og er omringet av det hvite uhyre. Riktignok ikke her i Bergen, men i store deler av resten av landet. Det gjør ikke at jeg hater snøen mindre. Nå er det kanskje en cm snø der det har hopet seg litt opp, ellers er det bare fryktelig vått. Forstå meg riktig, ikke sludd, men rett og slett vått. Skulle nesten tro at det var dette som oppfant uttrykket " å regne nedenfra". Fordi det er jo ikke fra oven vannet på bakken kommer fra (sånn, nå i det siste), det kommer av smeltet snø (så har det seg slik at snøen kommer fra oven, men da som snø).

Jeg er litt molefunket over snøen allikevel, med god grunn: jeg skal nemlig til voss på torsdag. Og nei, ikke for å stå på trepinner i en bakke, men for å være på oknsert og høre en kvinne tale politikk. Det blir forsåvidt bra, men snøen er en nedtur. Kanskje jeg skal bli den første til å finne opp elektronisk antisnøbrett. Ett brett en kan stå på og slippe å gå på snøen, ja ikke en gang være i kontakt! den flyr akkurat 5 cm over bakken hele tiden. Da er vi virkelig i år 2000.

Inne i Norge

Da sitter jeg ved tastaturet igjen. Jeg må virkelig begynne å skrive litt oftere. Jeg leser alltid andre sine blogger og irriterer meg over sjeldne oppdateringen, det er selvmotsigende.
I går så jeg enda en dansk film, `efter brullupet`. Den handlet om en mann (Mats Mikkelsen) som drev et barnehjem i "Indien". For å få igang en avtale med et dansk firma som kan gi dem penger til å drive barnehjemmet videre, må han til danmark. Filmet handlet ikke om det, men jeg begynte å tenke over forskjellene mellom norge og u-land.
Livet, liksom. Alle godene, alt som er så håndfast og stabilt. Jeg sammenliknet mye med Nairobi, Kenya. Hvordan livet blir med ett enklere, på en måte lettere å leve. Solen, menneskene, livet i gatene. Jeg kjenner jeg vil leve det livet fullstendig, en gang i fremtiden. Det enkle livet, men samtidig mye mer kompliserte. Jeg vil måtte fiske etter maten, være utslitt om kvelden.
Her i Norge er det andreledes. Vi lever mer innestengt. Av og til bokstavelig talt. Norske hus er solide, kraftige. Vi lever inne i husene. Jeg vil ikke leve `inne` i et hus, jeg vil leve i et hus hvor ute og inne stort sett er det samme. At inne er såverommet, resten er ute. Jeg vil ikke trenge mer enn noen klær, seng, og andre praktiske ting. Jeg kan ikke leve `det enkle livet` alltid. Jeg har nå, og min studie kariere og mine unge år. Etter det må jeg nok bo som alle andre. Inne i Norske heimer. Jeg tviler egentlig på at jeg ender opp i Norge til slutt, men en kan jo håpe.

Veien videre

Regn. Regn. Regn.

Kaldt. Kaldt.

Snø. Snø. Is. Snø.

Mildvær!

Endelig!

Jeg klarer meg ikke i kulden. Jeg må ha sol og varme.

Min (fargerike?) fremtid

Når jeg var mindre, visste jeg hva jeg ville bli til enhver tid. Det endret seg av og til, men hvis noen spurte, hadde jeg alltid et svar. Det gikk mest i glassblåser. Jeg var helt bestemt på at glassblåser var det jeg ville bli, helt til jeg fant ut at jeg også ville bli keramiker. Etter det hadde jeg en periode med sirkusdirektør. Fast bestemt på å bli en god sirkusdirektør på et reisende sirkus. Min fremtid har gått i psykolog, blomsterdekoratør, sminkør, ambassadekvinne, flyktningleirfrivillig, maler og kjemiker.

For øyeblikket går det i student. Jeg har lyst til å studere mye og lenge. Jeg har også tenkt å gjøre en god del av mine barndomsdrømmer. Men tror jeg satser på en kombiløsning. Reise rundt og jobbe med forskjellige ting. Ikke minst, jeg holdt nesten på å glemme det, har jeg hatt lyst til å bli bartender. Da kan jeg i alle fall reise rundt og få jobb stort sett der jeg vil. Jeg har også funnet ut at i det tilfelle må jeg spesialisere meg på ikkealkoholholdige drikker også, slik at jeg får jobb i muslimske land. Det kan jeg gjøre. Bli bartender, og en haug av andre ting, så er jeg liksom sikret arbeid. Jeg har herved en plan. Før min arbeidskarriere begynenr har jeg lyst til å studere afrikansk historie, pykologi, utviklingsstudier, kjemi, teatersminke (evt ta et kurs), keramikk (evt kurs her også) og glassblåseri. Sistnevnte må jeg nok ta i Italia. Det gjør meg ingenting for å være helt ærlig. Jeg kan blande dette med bartender yrket, har hørt at det er mye alkohol ute og går på en fotballkveld.

Men, så var det dette med penger da. Det skal alltid væreslik at de kjedeligste yrkene tjener best. Med mindre en er et geni i et morsomt ett. Slik som masseproduserte artister og fotballspillere. Sist jeg sjekket var ukeslønnen til Beckham (skrev jeg det riktig?) på 30 mill danske kroner. Det er masse. På en annen side, jeg kan klare meg med et roligere, mindre lukseriøst liv. Gjerne ett i Kenya en gang. Eller Brasil, India eller Hellas (ikke spør om sistnevnte, for det har jeg ikke tenkt gjennom enda). Jeg har derimot tenkt gjennom Malaysia. Men det har ikke resultert i en konklusjon. Noen vil kanskje si heldigvis. I tillegg, vil kanskje de samme ikke tenke på det jeg tidligere har konkludert med. Det er gjerne det beste, så kan jeg utvikle meg på egenhånd.