Min kvinndomsprøve

På søndag, i går, var en ellers vanlig dag for nesten alle og enhver. Det var søndag, dagen for hvile, og det var vel akkurat det de fleste gjorde også. Det å bruke en hel dag på å lade opp "batteriene", lese en god bok eller høre litt koz musikk mens regnet fosset utenfor.
Vanlig prosedyre for mange på denne søndagen, men ikke for alle.
Det var nemlig gratis sol på brun og blid som stod på tapetet for mange modige kvinner og menn. Jeg var en av de modige.

Jeg gikk oppover mot den nermeste sol-leverandøren i mitt strøk, og hadde min søsters ord i tankene; "får du frivillig kreft, og betaler ikke for det engang?!". Hun hadde rett. Jeg gikk inn i den visse død i det jeg tråkket over dørterskelen. Jeg blir spurt "hvor mange minutter?", jeg svarer "tolv". Jeg låser meg inne på et rom med en bråkete maskin. Da sto jeg der, fjes til "fjes", med det som kanskje skulle gi meg kreft, solbrendthet eller alt som verre er. Les bruksanvisningen før bruk, det var ingen bruksanvisning der. Faen. Hva gjør jeg.

Plutselig lyser hele monsteret opp som om fanden selv har gitt Gud orgasme. Jeg går mot lyset og blir en del av det. Musikken skrus på, og jeg føler meg fanget i en orgie av UVA og UVB stråler. Jeg er anspent, stresset. Svetten renner og jeg har mitt livs første møte med Gud og gratis kreft.

-

Det ble mørkt. Tolv minutter i vill frustrasjon og muskelspenning. Tolv minutter som fanden selv har stelt istand. Min kvinndomsprøve er bestått.

På veien hjem føler jeg meg proppet av stråling, kreft og Guds orgasme. Dette er noe av det verste jeg har vært med på.

Faen.