Kjennskap på toget

Da skriver jeg igjen, og det er vel og bra. Jeg må ta meg selv litt i "lenkene", og skjerpe meg.

I helgen har jeg (som nevnt) vært i Oslo. Det ble et betraktelig bedre besøk enn forventet. Jeg tok saken i mine egne hender, og tok dagtog begge veier. På veien til Oslo fikk toget såkalte tekniske problemer, og jeg (og resten av toget) ble stående uten strøm på et sted midt i Norges land uten strøm. Dermed tok toget mye lengre tid. Det kom noe godt ut av det allikevel; jeg ble kjent med personen som satt tvers ovenfor meg på toget. Hun het Samira og var fra Brasil. Hun skulle rekke et tog til Stocholm/København/Hamburg/Paris som hun mistet pga togproblemene. Hun var på interrail, og hadde to uker igjen. Hun drev å jobbet på en bok, som hun skulle gi ut i Brasil. Siden hun satt på toget, og dataen hennes var tom for batteri, skrev hun alt hun tenkte på ned på alt hun hadde av papir. Jeg ble helt overasket over hvor mye tekst hun fikk ned på veldig mye rart. Fremme i Oslo tok vi farvel, og ønsket hverandre lykke til videre i livet.

På toget tilbake, satt jeg i en firemanns-seteplassering på toget. Her ble jeg også kjent med damene rundt meg. På min høyre side satt Kristine som skulle hjem til sin mor. Tvers over meg til venstre satt Helen, som skulle besøke sin datter, og til høyre for henne satt Mona som skulle besøke barn, barnebarn og et nyfødt oldebarn. Vi snakket om løst og fast, og diskuterte verden. Det var en underlig følelse. Der satt vi, fire damer i hver vår del av livet. Vi snakket og lo og kom godt overens. Vi delte aviser og blader, og spiste vår mat i felesskap. Mona hadde laget en ufattelig god eplepai, og Helen hadde nydelige rundstykker. Jeg kunne tilby epler.

For å oppsummere, har jeg lært mye av mine to lange togturer, og har fått et bredere perspektiv på livet.

<3