Min største redsel i verden

Jeg vet, at ved å skrive dette, eksponerer jeg meg selv for ubehageligheter. Men siden jeg stoler på at ingen vil bruke det mot meg, kan jeg vedkjenne meg og avsløre min aller største fobi og det jeg virkelig er mest redd for her i verden.

Jeg har tenkt på dette lenge. Er det noe jeg er virkelig redd for her i verden? Noe som gir meg gåsehud slik at jeg kjenner det dypt i ryggen, og kroppen krymper ved tanke på det? Ikke på sånn "hele familien dør"-måte, eller "alle barn i afrika blir voldtatt"-måte. Fordi dette er jeg jo redd for, men ikke slik at det kan kalles en fobi. Nei, på en slik måte at jeg kjenner redselens mørke spre seg fra det innerste i meg.

Jeg har funnet min redsel i verden. Det jeg ikke tåler å se for meg eller se på. Det er ikke slik at når jeg tenker på det eller snakker om det, så er jeg redd. Det er mer slik at jeg kjenner det i meg når jeg ser det.
Så her kommer det, det jeg er aller mest redd for i verden: store, mørke skygger i havets dyp.

Det kan være hvaler, haier, ubåter eller ett eller annet som er stort og mørkt og som av og til befinner seg i havets dyp. Jeg tror det har noe med at det er så uendelig svært. At jeg med ett blir så maktesløs ovenfor både skyggen, som jeg ikke kan vite hva er, og havets dyp hvor jeg hverken kan puste, svømme til overflaten eller ha noe som kan beskytte meg.

Dette var min avsløring for i dag.

Lev vel.